Og plutselig var jeg på Bardufoss

Hei og velkommen til nytt innlegg på flyverten.no. Masse bokstaver er satt sammen i utallige kombinasjoner, og former dette nyeste innlegget fra meg. Det er tirsdag, og det er første dag på jobb i ny arbeidsperiode. Tittelen har nok allerede røpet hvor jeg er, men hvordan jeg kom hit – jo det skal du nå få vite.

Airport standby
Dagen begynte i senga, slik som den stort sett gjør. Kroppen var uvanlig tung å få i gir i dag, og jeg veit ikke helt om jeg noen gang har våkna skikkelig i dag. På min plan stod det airport standby fra klokka tolv til seks. Dum som jeg er, tenker jeg alltid at jeg ikke kommer til å bli kalt ut. Jeg lærer altså ikke. Fire timer satt jeg. På Monolitten. Skrev på Macen. Hørte på musikk. Spiste kyllinggryte. Klokka bikket fire, og jeg begynte å rote meg inn i de dumme tankene. Tankene som sier: «Jeg tror kanskje det går bra. Jeg tror jeg kan dra hjem om to timer». Sånt MÅ jeg ikke begynne med, for da sier det BAM!!!! – også ringer OPSen:

– Hei du. Jeg trenger hjelp i dag jeg.
– Tenkte meg det.
– Jeg må sende deg opp til Bardufoss på overnatting. Også kommer du hjem igjen med første fly i morra.
– OK. Og det er dét?
– Nei. Jeg setter deg opp på airport standby etter at du lander i Oslo igjen.
– Aha. Kult. Takk skal du ha.
– God tur.

Må alltid knipse et sånt bilde når jeg er på Bardufoss

Så! Her sitter jeg. På Bardufosstun, i skauen på Bardufoss. Tidenes kuleste taxisjåfør kjørte oss innom Pizzakjellern, slik at vi fikk bestilt oss fór. Deretter kjørte han ned til Pizzabula igjen, ventet på maten vår, før han kjørte maten opp til oss på Bardufosstun igjen. Godkjent service!

Flyvertmiddag i bushen

Nå har jeg proppa i meg nesten en hel pizza, og er passelig klar for senga. Har hatt en grei dag da, og skal muligens ha fin dag i morra også. Men airport standby etter at jeg lander i Oslo – det var unødvendig synes jeg. Men men… det kunne vært verre. Forøvrig har jeg ni overnattinger på rad nå. Neste lønn bør bli god! God natt!