Gravferd for LN-NOM

Hei og god søndag! Nå skal jeg forsøke å skrive et kjapt blogginnlegg med ett øye. Det andre øyet er nemlig festet til TV-skjermen, hvor Bjørndalen & co driver og feier rundt oppi Nordmarka med gevær på ryggen. Tenkte liksom jeg skulle slå to fluer i samme slaget her, men det viser seg allerede å være utfordrende. YES! Ole Einar leder!! Unnskyld. Jeg blir litt revet med her.

Deilige fridager
Som vanlig nyter jeg mine godt fortjente fridager. Det har jo blitt en del TV-titting nå da, på grunn av skiskytter-VM, men jeg har fått løpt et par turer og rydda masse i leiligheten. Ikke verst. Men jeg har lagt på meg tjue kilo i løpet av de siste to dagene da. Minst. Coop har jo smågodt til salgs for tjueni kroner kiloen, og sånt klarer ikke jeg å motstå. Jeg gikk jo på en skikkelig marsipangris-smell under priskrigen før jul, og det ser ut som om jeg får meg en trøkk nå også. Puh!

Art made by Flyverten

Gravferd for LN-NOM
På fredag, min siste arbeidsdag for uka, skulle jeg fly til Ålesund en tur, og videre til Budapest i Ungarn. Og vi var satt opp med to flybytter. Ett mellom Ålesund og Budapest, og ett der nede i Budapest. Det måtte jo bety at flymaskinen skulle inn på service eller et eller annet der nede i Ungarn. Men den skulle mer enn det, den skulle ut av tjeneste for Norwegian faktisk.

Det er jo litt trist da forsåvidt. Jeg har flydd LN-NOM mange ganger. Men, det er nok ikke mange kabinansatte som feller tårer over at flyet, med Greta Garbo på halen, mister sin rødfarge. Flyet er kjent for å ikke ha TV-skjermer, noe som betyr at sikkerhetsdemo alltid må gjøres manuelt. Og du kan jo gjette hvor gøy det er på dager med seks flighter for eksempel. NOM startet karrieren sin i Tyrkia hos Pegasus Airlines, og er totalt femten år gammelt. Forresten glad jeg ikke er et fly. Da ville jeg blitt sett på som gammel og sliten allerede ved femten års alder. Og er det én ting jeg ikke er, så er det gammel og sliten. Eller, jeg er sliten noen ganger da. Også er jeg jo gammel også, i forhold til de som går på barneskolen og sånt for eksempel . De kaller meg gammel.

På besøk i Budapest. En liten Emirates står der borte.

Hade NOM. Siste flytur med denne gamle tyrkern.

Svindelforsøk ombord?
Først må jeg si at jeg nå er helt utslitt, etter tidenes beste avslutning på en fellesstart i skiskyting. Phew! Den var bra! Men ja… svindelforsøk ja. Jeg veit ikke jeg altså, men det var noe som ikke stemte her. På vei fra Ungarn, så var det en fyr som var enormt ivrig på Bose headsettet som vi selger i taxfreen. Han spurte to ganger allerede før vi hadde begynt med salg av mat og drikke. Og jeg fikk beskjed om å ikke glemme han.

Da han hadde spurt fire ganger om å få kjøpe et sånt headset, og vi til slutt kom ut med taxfree-vogna, så skulle han plutselig ha to stykk. Og da han så at vi hadde tre totalt, så ville han ha alle. Hm… OK! Foreløpig var hodet mitt bare innstilt på provisjon, så jeg slo av varsellampene. Men, jeg ba om å få se legitimasjon med bilde allikevel, hvor navnet stemte med mastercardet han satt og viftet med. Og hva kom han opp med – jo, et visakort med bilde av ei dame. Visstnok kona.

Vel… jeg sa
– Sorry sir… jeg kan ikke selge noe til deg så lenge du ikke kan betale med ditt eget kort.
– Åh vær så snill sjef. Kona mi er syk. Hun har operert halsen.

Hm… ventet han at jeg skulle helomvende etter det tro? Vel, jeg gjorde ikke det.

– Beklager. Du må benytte ditt eget kort.
– Vent litt… vent litt… jeg har… her… vent litt…. her kan du se.
– Jaaaa…. det bildet er ikke av deg, og det er ikke ditt navn, sa jeg etter å ha sett på kortet.
– Nei… det er sønnen min. Han er hos kona mi.

Oh Lord!

– Beklager, men reglene er de samme. Du kan ikke kjøpe noe med andre sitt kort.

Ah… jeg skal spare dere for resten av denne historien, for den er ti ganger så lang som dette. Han kom bak i galley to ganger for å trygle og be seinere også, og den andre gangen var det såvidt han unngikk å bli slengt av i trettifem tusen fot. Du verden.

Var innom Ålesund en tur

Sånn ser jeg ut i bilen på vei hjem etter en lang dag på jobb

Det var alt jeg hadde å berette. Nå er jeg utslitt etter skiskytinga, og jeg må fylle opp bollen med tortilla-chips. Jeg har gudskjelov et par fridager til, før jeg går i gang med en skikkelig hotell-maraton. God helg!